Fjellrettighet

Hvilke sertifikater kan få rettigheten?

Denne rettigheten er spesifikk for fly. En LAPL(A) eller høyere flysertifikat kan tilknyttes denne rettigheten.

Hva innebærer rettigheten?

I Alpene er det mange høyt beliggende flyplasser. Dette i seg selv er en utfordring på grunn av lavt lufttrykk og spesielle vindforhold. I tillegg er banene ofte bratte, korte og uten fast dekke, noe som vanskeliggjør operasjonene ytterligere. Franske myndigheter begynte tidlig å kalle flyplassene «Altiports» i stedet for «Airports» og krevde spesiell utdanning for å fly på dem.

EASA har tatt denne stafettpinnen videre og krever nå en «Mountain rating» for alle flyplasser som nasjonale myndigheter mener krever en slik tilleggsrettighet.

I Norge har Luftfartstilsynet tatt det standpunktet at vi ikke har slike flyplasser i Norge. Det er altså ingen flyplasser i Norge hvor det kreves fjellrettighet.

Fjellrettighet er delt i to, én for hjulunderstell og én for skiunderstell. Disse er innbyrdes sammenhengende. Har du den ene, kan du lett utvide til den andre.

Hvorfor ta en fjellrettighet?

Flyging i fjellområder krever mer av flygeren enn å fly rett frem over lavt terreng. Man må vurdere ytelser, vær og vind grundigere. Man må erfare vær og vind og lavt lufttrykk og likevel sette flyet presist. Det er mange momenter som tyder på at man blir en bedre flyger dersom man driver med fjellflyging.

Dersom du skal til fjellflyplasser i andre land, der myndighetene har funnet fjellrettighet påkrevet, må du selvsagt ha en slik rettighet.

Oppnåelse

Konsekvensen av at ingen flyplasser i Norge er klassifisert som fjellplasser er logisk nok at ingen flyskoler i Norge tilbyr denne rettigheten. Luftfartstilsynet har heller ikke utstedt noen slik rettighet.

Utdannelse til fjellrettighet foregår først og fremst i Frankrike, men også i Sveits og Storbritannia.

 Fjellrettighet er gyldig i to år.